Mexico - Del 1.

Ruta for busspasset vårt.

Etter at PeRuben hadde satt oss trygt av ved flyplassen i Lima, var vi klare for mellom-Amerika. Seks timer senere var vi vel fremme i Mexico City. Det første menneske vi kom i snakk med, var en uvanlig hyggelig passkontrollør. Han lurte på om vi var på vårt første besøk i landet hans. "Yes! Is it good?", spurte vi. "Hm.. you`ll see, and when you come back, tell me", svarte han. Betryggende! Uansett; vi gikk for å hente bagasjen vår og der ble vi møtt av en snusende og nysgjerrig narkohund. Kontrollørene var ikke fornøyd før de hadde gått over bagasjen vår fire ganger. Hengelåsen på sekken til Joakim var revet bort, så de hadde tydeligvis vært igjennom innholdet allerede før sekken dukket opp på bagasjebåndet. Mexico viste seg frem fra sin beste side, men samtidig viste det hvor store problemer landet har med bl.a. narkotika.

Avslapning.

Mexico City ble kun et pit-stop, for vi skulle videre med innelandsfly til Cancun. Etter noen timer med forsinkelser ankom vi turiststedet klokka to om natta. Slitne og utålmodige satt vi oss inn i en minivan sammen med andre folk som skulle til samme område som oss. Bak oss satt det en ung jente og en ung gutt. I begynnselsen trodde vi at de kjente hverandre, men ettersom de pratet stakato engelsk ganske høyt, skjønte vi fort at det ikke var tilfelle. Det kunne virke som om gutten hadde bestilt jenta og etter en stund hadde de en begynnende hyrdestund i baksetet..

Hostell i kjøpesenter.

Hostellet vårt befant seg i et nedlagt kjøpesenter. Så mellom rulletrapper, nedlagte butikker og enorm plass, fant vi rommet vårt. Det var deilig med en god natts hvile, og morgenen etter bestemte vi oss for å besøke en av Cancuns vakre strender. Det viste seg å være vanskeligere enn antatt. Siden vi ikke bodde på de flotte hotellene langs strandlinjen måtte vi prøve å snike oss gjennom en hotel-lobby for å få tilgang. Da disse lobbyene var strengt bevoktet av vakter, måtte vi ty til andre metoder. Ett hull i et gjerde ble redningen. Vi klatret gjennom gjerdet, inn på en golfbane, snek oss rundt noen bygninger og fikk hoppet ned på stranda fra en hotellhage som var under oppussing. Det var verdt alt arbeidet, for dagen på stranda var fantastisk.

Gate i Merida.

Noen dager senere var vi på vei til Merida med buss. Vi har kjøpt et busspass som vi kan bruke under reisen i mellom-Amerika (se eget kart øverst på sida). Det fungerer slik at vi har fått en rutetabell over når og hvor bussene kjører. Deretter kan vi sende mail til selskapet om hvilke turer vi vil ta, og noen steder henter bussene oss t.o.m på stedet der vi bor. Helt genial måte å reise på.

Guiden med sin mor.

Fra Merida tok vi en dagstur til et av verdens sju morderne underverk, Chichen Itza. Stedet er en ruinby etter maya-indianerene. Hovedbygget i ruinbyen er en pyramide som innehar et tempel på toppen. I tempelet tilba mayene guder. Det er ikke lenger mulig å bestige pyramiden, men man kan bevege seg rundt den. Vi så både pyramiden og resten av området sammen med en engelsktalende guide. Guiden var en gammel mann og han var også utgått på dato. Vi fikk eksempelvis høre: "Der er et bilde av en slange, der er en dør og der er et tempel. Spørsmål? Neivel. La oss gå videre". Alt han fortalte var tatt ut av sammenheng, og det var ikke lett å følge han i 40 varmegrader.

Turist-Cathrine i Chichen Itza.

Bygningene talte mye for seg selv, så det var absolutt ingen bomtur. Vi fikk også se en av mellom-amerikas største spillbane for mesoamerikansk ballspill. Det var en idrett som ble praktisert i over 3000 år før koloniseringen av kontinentet. Ballspillet var ofte knytta til rituelle handlinger, og hode til lagkapteinen på det tapende laget måtte rulle. Idretten forekom i flere ulike varianter opp gjennom årtusenene, og den moderne varianten av spillet, ulama, spilles fremdeles av urfolk enkelte steder i Mexico.

Tapende kapteiner.

Fortsatt med hode på rett plass peker nesene våre nå mot Guatemala og Flores. Her blir det mer Maya-ruiener, før en ny grenseovergang passeres, og strandlivet tar over i Belize.