In the jungle.

På vei ut i jungelen.

Rom uten vegger.

Fra kjølige Cusco flydde vi ned til lavlandet igjen. Den lille byen Puerto Maldonado var utgangspunktet for reisen inn i verdens største jungel. Etter en time med minibuss og en time med motorisert kano, ankom vi "Posada Amazonas" som skulle være vårt hjem i tre dager.

Og for et hjem! Med soverom uten vegger, vinduer og dører sov man bokstavelig talt midt i jungelen. Å legge seg i de store, myke sengene kun dekket av et tynt laken og en myggnetting som eneste beskyttelse føltes ganske så spesielt. I det stummende mørket ble man liggende å lytte. Lytte til det enorme repartoaret jungelen har. Det var ikke stille et sekund. Fugler, papegøyer, sommerfugler, slanger, edderkopper, insekter og gresshoppere hadde tidenes konsert - hvor alle var mest interessert i sin egen solokarriere. Etter en stund ble lydene den beste sovemedisin og Joakim mente "at han aldri hadde sovet så godt før".

Utsikten fra tårnet.

Det 37 meter høye tårnet.

Etter en oppfriskende, kald morgendusj (sorry, no hot water here!) og en nydelig frokost var vi klar for å ta et nærmere blikk på den fantastiske utsikten vår. Sammen med guiden tråkket vi oss sakte og nærmest lydløst rundt på stiene på leit etter dyr og insekter. En ganske surrealistisk følelse! Plutselig håpet man på å se store maur, tarantellaer og slanger. Turen toppet seg i toppen av et 37 meter høyt tårn, hvor vi kunne se ut over store deler av Amazonasjungelen.

Solnedgang.

Stort tre.

Dagen etterpå reiste vi på besøk til en landsby. Her møtte vi en sjaman som viste oss rundt i "hagen" sin. Vi fikk se hvordan han brukte ulike trær og planter til å lage medisiner. Folkene som bodde her har ikke råd til å oppsøke lege om de blir syke og setter derfor alt sin lit til naturmedisin. Og jaggu hadde de mye å velge i. Alt i fra medisiner mot parkinson, kreft, slangebitt og feber produseres her. I tillegg kunne man få tak i naturens egen viagra og ulike kjærlighetsdrikker som etter sigende skulle føre til større suksess hos det motsatte kjønn.

Tarantella.

Guiden vår Fino.

Etter mørkets frembrudd var det nok en gang klart for "jakt". Med hodelykter, heldekkende klær og kamera snirklet vi oss gjennom jungelen. Og kameraet fikk virkelig jobbe! Vi så tarantella, skorpion, ulike edderkopper, pinnedyr, svære maur og ulike frosker. Den eneste slangen vi fikk se var dessverre Joakim sin plastslange fra spespeddamene på OBS. Sannsynligvis var dette like greit, selv om vi var klare for å møte beist som Anacondaer og lignende.

Prøvesmaking av sjamanens drikker.

Gode og mette (maten i jungelen var fantastisk) satte vi kursen for Lima igjen, og etter en kort mellomlanding i Cusco var vi igjen tilbake på Hotell Castellana, som var utgangspunktet for turen for 12 dager siden.

Peru har virkelig levert, vi er klare for Mexico.




Denne gangen har vi tatt med ekstra mange bilder. Det var mye å se i jungelen. (Vi hadde likevel litt problem med å laste opp bilder, så de er ikke så store som tidligere bilder vi har lagt ut).

Joakim i lodgen.

Walking tree.

Alt i orden her Herr Holten!

Cathrine og stearinlyset.

Edderkopp.

Skorpion.

Frosk.

Spider web.

Hvis du er ekstra tørst velger du 296 ml!

Verdens sterkeste spindelvev.

Båttur.

Aktiviteter i tilfelle regn.

Gratulerer Gry!

Det bor ei jente høgt mot sky,
i Hovdenhuset i Odda by.

Alltid smilande og alltid flott,
inviterer ho folk til sitt Vikinghaugslott.

Morosam, interessant og rå,
driv ho fram med ungar og Arild Traa.

Hardt arbeid og innsatsvilje i kroppen hennar bor,
og "Look for love" er livets rettesnor.

Men så til bodskapet frå Lima by,
gratulerer med dagen kjære Gry!

Inkatrail til Machu Picchu.

Hoppende glade for å ha kommet frem.

Ankomsten til Inkarikets hovedstad ble noe spesiell. Det var ikke bare det at Cusco ligger 3500 m.o.h. som gjorde oss høye, men opplevelsen av å bli onkel og tante gjorde oss også litt svimle i den tynne luften. Vi leste at ca. 20% reagerer på høyder over 2000 m.o.h., og prosenten øker til 40 ved høyder over 4000 m.o.h. Joakim meldte seg inn i prosentgjengen med oppkast, magesmerte og hodepine, og etterhvert som dagene gikk opplevde flere av de 16 deltakerne i gruppen vår de samme problemene. Problemene til tross, samtlige gjennomførte den fantastiske turen.

Fra Cusco gjennomførte vi første del av "The Inca trail to Machupicchu" med buss. Guiden Abel, en liten, hyggelig og kunnskapsrik kar fra Cusco, forklarte så godt han kunne underveis. Stemningen i gruppa var god, og vi kunne til og med legge engelsken på hylla ved en del tilfeller. Av de 16 deltakerne var det nemlig 4 nordmenn, 6 svensker, 2 tyskere, 3 amerikanere og 1 kanadier. Det var "hur bra som helst!".

Campsite.

Vi stoppet flere steder underveis og fikk omvisning ved ulike "Inca sights". Det er nemlig ikke bare Machu Picchu som er verdt et besøk i "Sacred Valley". Vi fikk se utallige terrasser for jordbruksdrift, akvedukter, templer osv. Faktisk var det mange mindre steder som var minst like spektakuleære som Machu Picchu.

Stadig flere inkaruiner fikk vi se da vi tok beina fatt og begynte på de fire dagene til fots. Her fikk vi virkelig merke høyden med 4215 m.o.h. som høyeste punkt. Disse dagene var teltet vårt hjem, men det var ikke så ille som det høres ut som; vi hadde nemlig med 1 hovedguide, 2 assistentguider, 2 kokker og 21 bærere med oss. Vi ble virkelig behandlet som royale med frokost, lunsj og middag hver dag, og middagen var "selvsagt" tre-retters. Selv om det var kaldt om natten, var det stort sett oppholdsvær hele veien. Så vi kan absolutt ikke si annet enn at dette kan anbefales.

GAP-gruppen vår med Machu Picchu i bakgrunnen.

Målet, etter fire dagers marsj, var naturligvis Machu Picchu. Slitne og glade kom vi frem til ruinene vi har sett siden vi var små, og det er like vakkert som det ser ut på bilder. Selv om vi ankom i seks-tiden om morgenen, var stedet dessverre allerede overfyllt av folk. Etter at Abel hadde takket for seg, var det tid for fire timer med tog og buss tilbake til Cusco. I skrivende stund er vi klare for tre dager og to netter i Amazonas-jungelen.

PS: På tampen vil vi gratulere tante Ingrid med 72-årsdagen i dag - Hipp hurra! :-)

Gate i Cusco.

Inkaruiner.

Fotballkamp 3500 m.o.h.

Crazy gang.

Machu Picchu.

Cathrine i skogen.

Swedish Massage ???

Farging av alpakka-garn.

Dead Womans Pass - 4215 m.o.h.

Dobbel glede for Cathrine & Joakim!

Det er en gledens dag! Og gleden er DOBBEL!

For vi vil gratulere Synnøve & Torkell med tvillingfødsel i dag :)

Onkel Joakim og tante Cathrine hilser fra Peru, og gleder seg stort til å komme hjem og se guttene på Fjellhamar.

Dette er stas! :)

Terapiresultatene vil vise seg.

Gave til Joakim fra spespedteamet.

Da er dagen kommet! Vi begynner på en 12 dagers tur med start og stopp i Perus hovedstad Lima. I et reisefølge på ca. 15 personer flyr vi til Cusco som er utgangspunktet for "The Inca Trail". Før vi ankommer Machu Picchu skal vi med tog, buss og apostlene passere tre fjellpass på henholdsvis 4300, 3900 og 3800 m.o.h. Vi satser på null høydesyke og at malariamyggen holder seg i ro. Etter besøket i Inkariket går de siste dagene av rundtturen inn i Amazonasjungelen, og det er her terapien kommer inn.

Vi vil med dette takk damene på spespedteamet på Odda barneskole for at Joakim fikk hjemmelaget terapibok og egen slange med på turen. Rådene i den 8 siders guiden har vært fulgt til punkt og prikke. Joakim er så klar han kan bli for å møte slanger etter bl.a. å ha sovet med "reiseslangen". Cathrine er selvsagt mental støtte i tillegg til at bok og slange også er med på rundtturen. For som det står på siste sida i boka: "Viktig: ta med deg både terapibok og slange på ferien. Det er i tilfelle tilbakefall underveis".

Don't cry for me Argentina.

Tango for to.

Fra idylliske Ilha Grande busset vi oss nok en gang langs den brasilianske kysten med Sao Paulo som siste stopp. Etter en 8 timers busstrur var vi vel fremme ved monsterbyens flyplass. Flyet til Evitas hjemland skulle gå klokka 7 morgenen etter, og vi fant derfor ut at vi like gjerne kunne tilbringe natta på flyplassen.

Utsikt til marked i San Telmo.

Slitne og underernært på søvn ankom vi Buenos Aires. Senga på Best Western-hotel var etterlengtet og halve søndagen gikk med på å hente seg inn igjen på søvnfronten. På kvelden var vi klare for å oppleve igjen, og å oppleve fikk vi virkelig. Vi dro til bydelen San Telmo som arrangerer marked hver søndag. Her var det mye å se. I markedsgatene ble det danset tango avbrudt av ulike parader med folk som danset, sang og spilte trommer. Bohemopplevelse nummer 1 hittil på turen.

La Bombonera.

Mandag besøkte vi arbeiderstrøket La Boca. Her finnes en liten gatestubb kalt Caminito, hvor man har brukt hele fargespekteret når man skulle male husene. Det er et typisk turiststed, men også et av de få stedene i La Boca hvor man kan bevege seg uten å være i stor fare for å bli ranet. Bare noen steinkast fra La Boca lå La Bombonera, fotballaget Boca Juniors hjemmebane.

Vi fikk også gleden av å møte Hege Sandvik, datteren til Hanne. Hun studerer i BA og hadde mange gode tips på lur. Etter 7 timer på cafe sammen fant vi ut at vi hadde mye til felles fra gamlelandet. Vi hadde nå en fullbooket uke med tanke på alle tipsene fra Hege.

Hei hyggelige Hege!

Tirsdag flyttet vi oss fra det behagelige hotellet vårt til et litt mindre behagelig, men billigere hostel i bydelen Parlermo. Dette er et fint strøk med BAs beste natteliv. Nattelivet er forøvrig annerledes. Det er drinker klokka 22.00, middag 00.00 og dansing fra 02.00 til langt ut på morgenkvisten. Går man ut i "vanlig" middagstid er restaurantene folketomme eller ofte stengt.

Torsdag var vi med på den ukentlige demonstrasjonen på Plaza de Mayo. "Bestemødrene av ESMA-offerene" møter opp og gjennomfører en stille demonstrasjon for å belyse denne forferdelige hendelsen som ligger i så utrolig nær fortid (1976-83). Denne linken bør absolutt sjekkes ut: http://en.wikipedia.org/wiki/ESMA for mer informasjon.

Buenos Aires skyline.

Regn i Uruguay.

Etter flere dager med byliv tok vi med passet og dro på dagstur til den gamle, rolige feriebyen Colonia i Uruguay. Byen ligger 1,5 times båttur unna, og Joakim fikk et nytt stempel i passet sitt. Uruguay ønsket oss velkommen med et øsende regnvær, så vi fikk begge kjøpt oss regnponchoer og paraply. Dette kan vi nok få bruk for på vår neste destinasjon. Machu Picchu here we come! :)

Blinkskudd fra Buenos Aires (husk at du kan trykke på alle bildene for å få de større):

True colours i Caminito.

Billig forelskelse :)

Mange skatter på markedet.

God påske til alle lesere!

Påsken er rett rundt hjørnet og vi feirer inngangen til høytiden med dagstur til Uruguay, og byen Colonia del Sacramento.

I trekningen av hvem som får en spesiell hilsen fra flaskepost2011-redaksjonen, har Eivind kommet igjennom den åltrange flaskehalsen. Dette ene og alene pga plakaten vi kom over på gaten i Buenos Aires her om dagen. Dette er nok snop for livredderen fra Odda, som sannsynligvis er Norges mest kunnskapsrike Elvisfan.

Pust ut, ta livet med ro og nyt ferien!

God påske alle sammen :)

En dag som bør vernes?

Look for Love på Trolltunga, Odda.

Vi vil gjerne gratulere Arild med den store dagen i dag 11. april.

Mange vil nok hevde at denne dagen bør inn på UNESCOs verdensarvliste for vernede dager, og vi håper at den nye fridagen "Arilds aprildag" blir en realitet.

Den evigunge sunnmøringen viser stadig sine talent både offentlig og privat, blant annet har verdensarvkoordinatoren trikset med ball på Trolltunga i Odda. Flaskepost 2011-redaksjonen tar nå med ære denne tradisjonen videre, og gjør den internasjonal.

Look for Love in Rio de Janeiro.

Sambafotballens hjemland, Kristusstatuen, Look for love - Say no more!

Gratulerer med dagen Arild.


PS:
Litt verdensarvsnop fra Rio de Janeiro: Utanfor byen fant vi Brasil sitt svar på Smelteverket :-)

Brasil sitt eget smelteverk?

Mitt hem är Ihla Grande.

Lopes Mendes.

Kan man ha det bedre?

På lista over verdens vakreste!

Vi hadde fått tips fra bl.a. Jon Olav og Anna Maria om at Ihla Grande var bortimot paradis på jord, og det kan virke som om de hadde rett. Ihla Grande, og først og fremst stranden Lopes Mendes, er det vakreste vi noen gang har sett. Den ene bølgen mer fantastisk enn den andre, og sanden var tilnærmet lik potetmel som knaste under beina. Ikke rart Lopes Mendes er på Lonely Planets liste over verdens 10 fineste strender.

Navnet Colibri Resort gav seg selv.

Inntrykkene ble fordøyet på Colibri Resort i Abraao, hovedbyen på øya. Colibri Resort var også et tips vi hadde med oss fra Norge, og nok en gang slo tipset til. Den svenskbrasilianske verten Toninho Fagerlid tok i mot oss med åpne armer. Toninho er født og oppvokst i Rio. Da han var 10 år kom den svenske filmskaperen Arne Suckdorff til byen. Han skulle lage en film om gatebarn i Rio ("Mitt hem är Copacabana") og valgte Toninho som en av skuespillerene. Dette forandret Thonios liv. Han fikk reise til Sverige for å promotere filmen og det endte til slutt med at en svensk familie adopterte han. Dermed lærte han seg å lese, noe som han ikke hadde hatt mulighet til i hjemlandet sitt, og tok deretter utdannelse. Etter 20 år som bankmedarbeider bestemte han seg for "å leva på et annat sett", og startet sammen med sin kone Colibri Resort.

Angra dos reis med favela og sjøliv.

På tampen vil vi takke for alle kommentarer på bloggen vår, det er kjekt å få tilbakemeldinger :-)