Inkatrail til Machu Picchu.

Hoppende glade for å ha kommet frem.

Ankomsten til Inkarikets hovedstad ble noe spesiell. Det var ikke bare det at Cusco ligger 3500 m.o.h. som gjorde oss høye, men opplevelsen av å bli onkel og tante gjorde oss også litt svimle i den tynne luften. Vi leste at ca. 20% reagerer på høyder over 2000 m.o.h., og prosenten øker til 40 ved høyder over 4000 m.o.h. Joakim meldte seg inn i prosentgjengen med oppkast, magesmerte og hodepine, og etterhvert som dagene gikk opplevde flere av de 16 deltakerne i gruppen vår de samme problemene. Problemene til tross, samtlige gjennomførte den fantastiske turen.

Fra Cusco gjennomførte vi første del av "The Inca trail to Machupicchu" med buss. Guiden Abel, en liten, hyggelig og kunnskapsrik kar fra Cusco, forklarte så godt han kunne underveis. Stemningen i gruppa var god, og vi kunne til og med legge engelsken på hylla ved en del tilfeller. Av de 16 deltakerne var det nemlig 4 nordmenn, 6 svensker, 2 tyskere, 3 amerikanere og 1 kanadier. Det var "hur bra som helst!".

Campsite.

Vi stoppet flere steder underveis og fikk omvisning ved ulike "Inca sights". Det er nemlig ikke bare Machu Picchu som er verdt et besøk i "Sacred Valley". Vi fikk se utallige terrasser for jordbruksdrift, akvedukter, templer osv. Faktisk var det mange mindre steder som var minst like spektakuleære som Machu Picchu.

Stadig flere inkaruiner fikk vi se da vi tok beina fatt og begynte på de fire dagene til fots. Her fikk vi virkelig merke høyden med 4215 m.o.h. som høyeste punkt. Disse dagene var teltet vårt hjem, men det var ikke så ille som det høres ut som; vi hadde nemlig med 1 hovedguide, 2 assistentguider, 2 kokker og 21 bærere med oss. Vi ble virkelig behandlet som royale med frokost, lunsj og middag hver dag, og middagen var "selvsagt" tre-retters. Selv om det var kaldt om natten, var det stort sett oppholdsvær hele veien. Så vi kan absolutt ikke si annet enn at dette kan anbefales.

GAP-gruppen vår med Machu Picchu i bakgrunnen.

Målet, etter fire dagers marsj, var naturligvis Machu Picchu. Slitne og glade kom vi frem til ruinene vi har sett siden vi var små, og det er like vakkert som det ser ut på bilder. Selv om vi ankom i seks-tiden om morgenen, var stedet dessverre allerede overfyllt av folk. Etter at Abel hadde takket for seg, var det tid for fire timer med tog og buss tilbake til Cusco. I skrivende stund er vi klare for tre dager og to netter i Amazonas-jungelen.

PS: På tampen vil vi gratulere tante Ingrid med 72-årsdagen i dag - Hipp hurra! :-)

Gate i Cusco.

Inkaruiner.

Fotballkamp 3500 m.o.h.

Crazy gang.

Machu Picchu.

Cathrine i skogen.

Swedish Massage ???

Farging av alpakka-garn.

Dead Womans Pass - 4215 m.o.h.