Hipp hurra for lillebror!

Chicago.

Oss to og Chicago.

Fra Memphis tok vi turen nordover til Chicago. Byen er USA tredje største by med nærmere tre millioner innbyggere i bykjernen. Joakim hadde full kontroll på highwayen og kjørte oss trygt frem til hotellet vårt, downtown Chicago. Downtown ligger ved Lake Michigan, som er en av "de store sjøene". Ved innsjøen finnes strender, parker og sykkelstier. Det er nok godt med et slikt pusterom, i en ellers så travel by med skyskrapere og metrolinje over bakken!

Willis Tower - USAs høyeste skyskraper.

I 1871 var det en stor bybrann i Chicago, hvor 1/3 av byen brant. Dette førte til at byen kunne starte med blanke ark når det gjaldt arkitektur, og verdens første skyskaprer ble bygget her. Skyskaprere dominerer fortsatt bybildet og USA høyste, Willis Tower på 442 meter, ligger i Chicago.

Fremme ved målet.

I skyggen fra skyskraperene vandret vi rundt i "the windy city". Byen har ikke fått dette kallenavnet på grunn av vindforholdene slik som San Francisco, som deler kallenavnet med Chicago, men fordi byen historisk sett har mange "oppblåste" politikere som snakker i store ord. Byvandringen ble avsluttet med å besøke Route 66-skiltet i Adam Street. Det markerte enden på den 400 mil lange veien fra Los Angeles. Yes, we made it!

Chicago ble også en positiv opplevelse når det gjaldt couch surfing. Så og si midt i byen fikk vi bo hos 22 år gamle Cher og romkameraten Keaton. De tok oss med på den lokale puben der den obligatoriske Pabst Blue Ribbon (PBR) ble inntatt. Keaton kunne amerikansk tegnspråk og Joakim fulgte opp med den norske  versjonen. På hver vår store sofa og med to katter som tilskuere, fikk vi en god natt søvn, helt gratis! 







Bilder fra Chicago.

På den lokale puben
sammen med Cher.

Tadaaa! Stolt eier av
nytt speilreflekskamera.

Amerikansk middag.

Et av våre mange motel.

Like barn,
leker best!

I Chicago kan du bade midt
i sentrum i Lake Michigan.

Speil speil på veggen der...

Welcome to the Matrix (eller rådhuset).

Chicago.

Hipp hurra for Konemor!

I Brucehagen verdens beste dame bor,
uten tvil den flotteste på jord.
Med slanke og brune bein,
pliktoppfyllende og aldri sein.
Vi snakker selvsagt om Konemor!

Billedskjønn og med godt humør,
er hun familiens toppfrisør.
Hun klipper gledelig Birtes pode,
og blåser vekk veksten på Einars hode.
Alle er velkommen inn Bentes dør.

Hun er et arbeidsjern, det er sant,
hun disker opp retter, lett og galant.
Hun serverer drikke, god på smak og sødme,
det sies at guttene begynner å rødme,
når hun byr på en grov trekant.

Grunnen til at vi dette diktet sendte,
er at hun er vår favorittjente.
Selv om vi ikke er der på selve dagen,
skal vi feire i New York med kake i magen.
Gratulerer med dagen kjære Bente!

Walking in Memphis.

Cathrine foran Graceland.

Slitt og vakkert. Gammelt og nytt. Memphis er så lite, men samtidig så mye. Forfall og tomme lokaler forteller oss at her har det vært andre tider. Bedre tider. Det har vært puls, liv og seine nattetimer. Det har vært Beale Street, blues og BB-King. Soul og Sun Studio. Det har vært rock and roll og drink and drive. Det har vært krig og kjærlighet, hysteriske fans og selveste Elvis.

Det er fortsatt Beale Street med blues og BB-King Blues Club. Sun Studio hvor Elvis, Johnny Cash og Roy Orbinson staret sin karriere, er blitt museum. Det samme er Lorraine Motel hvor Martin Luther King ble skutt. Rock and roll høres nå i fra souvenir-butikkene i Elvis Presley Boulevard, hvor fansen som ikke lengre er hysteriske, men like trofaste, kan vandre i Kongens fotspor.

Grasiøst inne på Graceland.

Så har vi Graceland. Elvis hjem og store stolthet. Det var her han døde og det er her han ligger begravet. I bakgården ved svømmebassenget legges blomster og hilsener fortsatt ned, og fansen gråter sine tårer bak solbrillene. Graceland er stilfullt, personlig og privat. Vi blir tatt med gjennom stuer, soverom, kjøkken og garasjen. Til og med inn i hans to private fly får vi besøke. På veggene henger familiebilder og trofeer. I klesskapene henger dresser og kjoler, brukt av Elvis og Priscilla selv. Idet tanken om at vi får se for mye sniker seg inn, skjønner vi at vi ikke får se alt. Heldigvis. Andre etasje i Graceland er reservert for Elvis, og bare han. Da han levde var dette hans hemmelige hule og fristed, og slik skal det fortsatt være - i respekt.

Memphis Redbirds sin hjemmebane.

Neste stopp er Lorraine Motel og National Civil Rights Museum, som bare er noen steinkast fra Mississippi-elven. Vegg i vegg med museet ligger motellet der Martin Luther King Jr. ble skutt og drept av James Earl Ray 4. april 1968.

Etter inntrykkene fra Graceland og Lorraine Motel, finner vi ut at vi må gjøre noe annet enn å vandre i døde menns fotspor. Det blir baseball. Sporten som nesten kun er stor i USA, og som amerikanerene er svært solte over. Vi møtte opp i god tid for å se Memphis sine redbirds spille mot New Orleans Zephyrs. Vi kjøpte den obligatoriske bøtta med popcorn og drakk øl. Nasjonalsangen ble sunget, cheerleaderene underholdt oss med ulike ablegøyer og kampen var i gang. På speakeren ble vi støtt og stadig oppfordret til å danse og vise muskler til kameraene slik at vi kom på storskjermen, og kunne vinne kveldens gratis pizza. Med lite action på banen og mye venting, ble det å se på pauseunderholdningen det mest spennende. Vi gikk etter 10 runder! Da var lagene kommet halvveis.

Med BB-King, Martin Luther King Jr. og The King i tankene, tar vi på oss våre blue suede shoes og vender ryggen til sørstatbyen. Alle som vil berøres av gamle, gode historier, musikkinteressert eller ei, burde ta seg en walk in Memphis.

Bilder fra Memphis.

I kjelleren på Graceland finner vi
framtidens TV-rom i fortiden.

Et av Kongens to privatfly.

Love me tender.

Elvis Presleys grav.

BB-Kings egen club,
hvor han i dag er medeier.

Lorraine Motel. Kransen henger der hvor
Martin Luther King Jr. ble skutt og drept i 1968.

Beale Street.

Sun Studio.

Route 66.

Route 66-museet i Elk City, Oklahoma.

De siste dagene har det blitt mye kjøring. USA er enormt og 70-90 mil har vært daglige distanser, men med highway med minimum to kjørefelt går det unna i 70-80 mph.

Route 66 ble grunnlagt i 1926 og har en lengde på nesten 400 mil. Strekningen var ment som en hovedvei fra Chicago til Los Angeles, men ble "glemt" da nye og bedre veier dukket opp og Interstate Highways-systemet ble bygd ut. Utover 50- og 60-tallet ble veien brukt av mange mennesker som etter hvert hadde fått mer fritid, og som reiste til Los Angeles på ferie. Utover 90-tallet fikk Route 66 sin reinkarnasjon, og det oppstod flere Route 66-foreninger. Veien ble stadig brukt i reklamer, filmer, sanger, TV-show og lignende, og andelen av turister økte på veien. Den populære veien går igjennom statene California, Arizona, New Mexico, Texas, Oklahoma, Kansas, Missouri og Illinois.

Vi har, som tidligere nevnt, vært litt av og på Route 66. Blant annet med avstikkere til Las Vegas, til Grand Canyon og til Memphis og Elvis' Graceland, men først litt bilder fra "Historic route 66".

Cadillac Ranch i Amarillo, Texas.

Cathrine & Cadillac.

Å tagge er en del av attraksjonen.

Kristendommen står sterkt i midt-statene.

Gammel bensinpumpe - fortsatt i drift.

Ikke alt er like godt bevart.

En uhyggelig påminnelse om
å passe på underveis.

Vil du lese mer om reising?

Under "Inka-trail" til Machupicchu var vi så heldige å møte det svenske paret Hanna & Kenneth. Likt med oss reiser de over en lengre periode, dog med en annen reiserute. Likt med oss skriver de også blogg om stedene de besøker. I motsetning til oss er de dyktige fotografer, og de har tatt mange fine bilder.

Så vil du lese og se mer om reising til steder som Galápagos, Quito, Iguazú Falls, Madrid og Saltas de Uyuni, sjekk ut bloggen www.ljungquest.se.

Grand Canyon.

Bil nr 1 - Hyundai sonata.

Bil nr 2 - Chevrolet HHR.

Fra Las Vegas satte vi kursen østover. Vi var klar for å se det store åpne landet i mil etter mil. Men etter et par miles fikk vi problemer med bilen. Alle varsellampene blinket, servoen sluttet å fungere og vi fikk ikke satt bilen i gir. Heldigvis rullet vi inn på en bensinstasjon da alt dette hendte, og en meget snill mann på 7eleven-bensinstasjonen i Henderson skal ha en stor takk for at alt gikk så effektivt. I solsteik og over 40 grader går minuttene seint, men vår mann fra Henderson inviterte oss inn så vi fikk kjøle oss ned. Han hjalp oss også med det praktiske i forhold til redningsbil. Etter 2 timer kom bilen og slepte oss tilbake til Las Vegas og bilutleieselskapet. Sjokkerende raskt fikk vi en ny bil, en Chevrolet HHR. Vi vinket adjø til Hyundai sonataen og vi kunne fortsette ferden.

Hooverdammen.

Ikke lenge etter Las Vegas ligger Hooverdammen, USAs nest største demning med en høyde på 221 meter. I tillegg til energiutvinning fungerer dammen som vannforsyningsregulator for byer som Los Angeles. Dammen har også vært med i de to James Bond-filmene Quantum of Solace og GoldenEye.

Casa del Chevrolet.

Da vi ankom Grand Canyon var det blitt mørkt. Vi parkerte på en parkeringsplass og gjorde bilen om til soverom, og med oppblåsbar madrass fra Wal-Mart ble det en god natt søvn. Da vi våknet neste morgen skinte sola fra skyfri himmel og nasjonalparken viste seg fra sin beste side. Dette ble enda et av høydepunktene på turen vår. I et landskap som ellers er helt flatt, rives det hele opp i firkantede daler i ulike retninger, og gjennom det hele renner Coloradoelven. Det er bare en ting å si om Grand Canyon: Storslått!

Blinkskudd.

Inngangen til nasjonalparken.

Grand Canyon.

Amerikansk frokost :-)

Cathrine på kanten.

Joakim på kanten.

Grand Canyon.

Grand Canyon.

Det er ikke bare i Geiranger og ved Vøringsfossen folk går utenfor gjerdene.