 |
"Jeg sitter nedpå berget,
med ryggen til havet, en
solskinnsdag i ferien min."
|
Fra Caye caulker gikk turen strake veien over grensen og tilbake til salsaen og tequilaens hjemland. Vi stoppet ikke før vi ankom Tulum - Mexicos strandperle. Den første natten bodde vi i Tulum sentrum, som i grunn ikke er særlig mye mer enn restauranter og butikker for turister.
Dag nummer to satte vi oss inn i en taxi med bagasjen vår og hadde "playa" som budskap. Sjåføren lurte på hvilken playa. Den fineste, svarte vi. Etter 10 minutter slapp han oss av ved "Playa Condesa", som også viste seg å være et overnattingssted på stranda. Vi falt pladask for stedet, og skjønte fort at taxisjåføren hadde god smak - for finere strand skal man leite lenge etter! Vi booket oss inn for fire netter på Condesaen.
 |
Playa Condesa.
|
Etter innlosjering på rom 14 stod vi klare for stranda, da vi oppdaget at døra til rommet vårt ikke kunne låses utenfra. Et rombytte til rom 15 måtte til. At rommet var skittent, stoppet oss ikke fra å ha en deilig dag på stranda med sjakk, terningspill og lesing. På rom 15 derimot var ikke alt like supert. Kloakklukten slo i mot oss ved ankomst, og en skikkelig utlufting måtte til. Vi gikk for å spise middag på en av restaurantene ved stranda, og krysset fingrene for at lukten skulle være et dårlig minne når vi kom tilbake. Det var den ikke. Lukten levde i beste velgående, og selv med bølgeskvulp og fullmåne sto idyllen for fall. Med ulike pusteteknikker ble toalettet besøkt og tennene pusset. I lakenposene og et stummende mørke håpet vi at også lukten skulle ta kvelden.
 |
Utsikt fra Cadesaen.
|
I løpet av natten hørte den ene sansen bølgebrus, mens den andre sansen kjente sviende kloakklukt. Joakim våknet med vondt i hodet og vi forlangte å få bytte rom igjen!Vi foreslo rom 12, som så ut som et godt alternativ, men damen i resepsjonen ristet på hodet og sa "Room 12 - no good". Rom 13 (!) ble dermed redningen. Selv om myggnettingen ved vinduet var ødelagt, var rommet i allefall luktfritt og hadde en dør som kunne låses - hva mer kan man ønske? Etter nok en stranddag oppdaget vi likevel at også dette toalettet hadde skavanker. No flush! Joakim trådde til med sitt hittil ukjente rørleggertalent og plutselig flushet det likevel (og Joakim fikk en ekstra stjerne hos svigerfar). Etter en middag i Tulum sentrum var vi tilbake ved Condesaen og oppdaget at mayakalenderens påstander om at tallet 13 er uheldig, kanskje kunne stemme likevel. Vi fikk ikke opp døren! Til slutt måtte den unge gutten som var på jobb bryte den opp. Det viste seg også at Condesaen ikke lenger hadde strøm. Sorry borry, men nok er nok. Med hodelykter på pakket vi sakene og tok en taxi til sentrum. Tilbake på "Mama`s home" hvor vi tilbragte første natta, velsignet vi rene gulv, dører som kunne låses, elektristitet og skyllemiddel-lukt av sengklærne.
 |
| 17. mai-måltid |
Etter late stranddager og 17. mai feiring (se eget innlegg), hvor forøvrig kvelden ble tilbragt på en tapasrestaurant med spekemat på menyen, var vi klare for å avskjedige Mexico. Buss til Merida, hvor vi skulle fly fra, var siste aktivitet. Å busse i Mexico har vist seg å være en luksussyssel, med air-con og gode seter. Vi raste avgårde på en to-felts motorvei, da det plutselig sa bang. Vi skjønte fort at vi hadde punktert, og forbannet oss over at dette kom til å by på lange forsinkelser. Slik ble det ikke. Etter et minutt var en tom buss på plass. Hvor den kom fra aner vi ikke, men den kom som bestilt. Vi hev over bagasjen i den nye bussen og så var det avgårde Kåre til Merida.
 |
| Katedralen i Merida. |
Tilbake i Merida, som var Amerikas kulturhovedstad i 2000, fikk vi tid til et lite besøk i byens katedral. Bygget er et av Mexicos tidligste eksempler på renessansestil, og stod ferdig i 1598. Med disse faktakunnskapene takker vi for oss i Mexico, og håper på å treffe den hyggelige passkontrolløren igjen, slik at vi kan fortelle han at landet hans er mer enn bare good.
